Aktuelt

Fiskeri er en av de viktigste næringene i Norge, men arbeidsdager på havet er ikke uten risiko. Når uhellet først er ute og redningsarbeid pågår, er hvert sekund livsviktig. Så hvordan kan man redusere tiden det tar å finne den som har falt på sjøen? Svaret kan være at alle fiskere må bruke AIS-sender.

Kan man bli for glad i å kjøre båt? Ikke om man skal tro disse. Bli med to eventyrlystne kompiser og hver sin båt på 11,5 fot på en reise gjennom Europa.

Det startet med en pølsetokt i 2011
For 11 år siden, mens de fisket og mimret tilbake til studietiden i en småbåt utenfor Stavanger, fikk Espen og Andreas en idé.  Studentbyen Bergen og pølsene de brukte å spise som studenter i samme by var kun noen timers båttur unna, og de kastet dermed loss. Pølsetokten fra Stavanger til Bergen fikk mye omtale og oppmerksomhet, og for de to kompisene ble dette inngangsbilletten til flere eventyr.

Coastbuster blir til
Ett år senere, i 2012, var planen lagt – de skulle kjøre hele Norgeskysten, fra Halden til Grense Jakobselv, i en Yamaha Buster LX Pro. 25 dager og 3189 kilometer senere nådde de grensen mellom Russland og Norge, akkurat i tide til Espen sin 30-årsdag. De pushet både grenser, vær og vind for å komme frem innenfor den tidslinjen de hadde satt. For det første var det viktig å nå frem i tide til 30-årslaget, for det andre har kompisene selv uttalt at «etter 30 er man tross alt for gammel for slike eventyr».. Det viste seg at de tok feil. 

Coastbuster 2.0
10 år senere er det først og fremst de gode minnene fra turen langs hele Norgeskysten som er mest nærliggende, men kompisene hadde imidlertid ingen plan om å fryse denne gangen. Denne gangen skulle turen gå fra Oslo til Istanbul.

10 år er visst nok til å glemme hvor sliten du ble av å sitte timevis i en liten båt. Hvor kaldt det var. Og all støyen.

Men, de skulle tidlig støte på utfordringer. Få dager før avreise fikk Andreas en prolaps i ryggen, og måtte dessverre se seg nødt til å gi fra seg kapteinslua til den gule båten. Heldigvis var ikke løsningen langt unna. Andreas ble erstattet med Torstein, en nær venn av Espen med erfaring fra seiling og ekspedisjoner til blant annet Svalbard. Den 27. juni 2022 kastet de dermed, etter planen, atter en gang loss. D­e skulle være fremme i Istanbul en eller annen gang før 25. juli. Hvorfor 25. juli? Espen ble 40 år – og man gjør tross alt ikke slike ting etter at man er blitt 40..

Større ambisjoner, mindre båt(er)
Til tross for en enda mer ambisiøs tur, ble størrelsen på båten mindre. Denne gangen skulle de kjøre hver sin båt, på 11,5 fot. Ruten gikk gjennom Europas mange elver, kanaler og sluser, og med et stramt tidsskjema ble det lite rom for uforutsette hendelser. Fartsgrenser og ventetid i sluser satte en stopper for fremdriften, og spesielt den siste krysningen over Svartehavet ble utfordrende med mye bølger og vind. Den 26. juli bestemte de seg for å pakke sammen, bare noen hundre kilometer unna målet, Istanbul. Men, ut ifra bildene, oppdateringene og videoene som er delt underveis å dømme, er det lett å tenke at kanskje opplevelsen var større enn selve målet..

Med Regatta ombord
Regatta kunne selvsagt ikke motstå å bli med på dette eventyret. Før avreise fikk Espen og Torstein utlevert flytedrakt, flytejakke og oppblåsbare redningsvester som trygge supportere til reiseruten. Selv med sommervær og en kurs som pekte sørover skulle det vise seg at alle produktene gjorde nytten sin.

Vi var veldig fornøyde med produktene – man kan trygt si at de bidro til å gjøre ekspedisjonen så vellykket som den ble.

Særlig i perioder langs svenske- og danskekysten fikk de kjenne på elementene, og da kom flytedraktene godt med. Espen vektlegger også at de satte stor pris på hvor fort de tørket:

Selv om vi hadde vært ute i sjøsprøyten hele dagen, vrengte vi bare dressene og hang de til tørk over natten, så var de tørre igjen til neste dag.

Etter hvert som været ble varmere, fikk de bruk for flytejakkene. Jakkene holder deg trygg, samtidig som de isolerer godt mot vinden man blir utsatt for i en åpen båt. I tillegg vektlegger guttene hvor praktisk det var med en jakke som også kunne brukes som en fritidsjakke når man ikke var ombord i båten, det sparte dem for plass og minimalt med bagasje.

Til slutt skulle gradestokken bikke 30 grader, da ble det oppblåsbar redningsvest som ble uniformen. Espen fikk til og med, noe ufrivillig, teste effekten av denne da han hoppet i vannet etter et kamerastativ uten å tenke seg om.

Jeg fikk faktisk testet at den funket - og det gjorde den!